For en kjedelig overskrift. Helt enig. At du som leser har klikket deg inn hit til en så kjedelig overskrift er jammen beundringsverdig. Det som er i hodet mitt mest om dagen er nemlig nettopp det - eksamenslesing. Jeg leste et sted at man kan klare å motivere seg selv til å ønske å lese hvis man klarte å overbevise seg selv hvorfor man bør gjøre det. "Det er gøy!" Nei, det er jo virkelig ikke gøy. Hvem i alle dager lar seg lure av det? Ikke jeg. "Det blir morsommere om du setter deg litt inn i det!" Tja, det kan jo hende. Jeg kan jo ikke akkurat nekte for at det stemmer når jeg ikke har prøvd det enda. Jeg måtte nesten finne ut om den teorien stemte. På en lapp som jeg henger opp der jeg ender opp med å sitte å lese står det "Det setter alt i sammenheng" "Det blir spennende" og "God samvittighet". Jeg er vanskelig å lure, men har ikke råd til å stritte i mot. Derfor har jeg begynt å sette meg inn i pensumet på en grundig måte, og nå skal du som har vært så flink å lese helt hit få et innblikk i opplevelsen det er å lese til eksamen i "MBV4230 - Eukaryotic Transcription Factors", bare at vi kutter ut alt som er vanskelig og leser en historie om Askeladden isteden:
ASKELADDEN OG PRINSESSEN SOM SKULLE UT OG RØVE:
Det var en gang en glad gutt som het Askeladden. Han hadde vunnet prinsessen mang en gang, og mere til, så denne gangen skulle han ikke ut å prøve å vinne henne igjen. Det får da være grenser, selv for Askeladden. Han gikk ut på balkongen i den lille tømmerhytta si, strakk armene over hodet og gjespet, mens han speidet utover landet. Egentlig fikk utsikten ved hytta ham til å bli litt småfurten. Alle gangene han hadde vunnet prinsessen, som forøvrig het Ragnhild, hadde han også vunnet halve kongeriket, slik som det hadde blitt utlyst. Han hadde kjempet mot drager, kappspist med troll og snakket med en pratesyk og veldig sjarmerende Ragnhild. Han hadde vunnet hver eneste gang. Og hver eneste gang hadde kongen holdt ham for narr. Halve kongeriket? Ikke hvilken som helst halvdel, nei. Han hadde fått Østlandet, der halve befolkningen bor. Ikke vakre fjorder, midnattssol og flotte garder på fjellet. Neida. Han stod på balkongen i tømmerhytta si og speidet utover fabrikkene i Drammen.
(Jaja, ikke den morsomste fortellingen om Askeladden, kanskje, men ikke så vanskelig å følge heller. Dette går fint! Kanskje det til og med blir litt spennende! :D)
Morten! ropte Askeladden. (Morten? Hvem er Morten?) Ingen svarte. Askeladden tygde videre på brødskiven sin. (Når fikk han seg en brødskive?) Ragnhild kom gående ut. Der er du jo, sa Askeladden fornøyd. (Var det Ragnhild Askeladden hadde ropt på? Kalles Ragnhild også for Morten?)
Er du klar for i kveld? Vi skal jo ut og røve, minte Espen henne på. (Ok, Espen er Askeladden. Denne visste jeg fra før.) Ja, endelig skal vi vise pappa hva vi syns om hans barbariske oppførsel, svarte Ragnhild innbitt. Kongen var nemlig en slu og ussel mann, som ikke ønsket andre noe lykke i livet. Han hadde bare villet bli kvitt Ragnhild og Østlandet, særlig Drammen, og brukte Askeladden til å få det som han ville. Askeladden kunne forstå ham. Han skulle gjerne blitt kvitt Ragnhild og Drammen selv, men det var ikke gjort i en håndvending.
Kongen selv bodde østenfor sol og vestenfor måne i en bygd langt, langt avgårde. Og akkurat der, i Kvam, hadde han skattekammeret sitt. Ingen andre i Norge hadde lov til å ha skatter. Kun ham. Rettferdig og god som Askeladden var ville han ta fra den rike kongen og gi til Norges befolkning. Ikke engang et usselt smykke fikk nordmennene eie. Alt lå forsvarlig innelåst i pengebingen i Bergen. (Den var jo i Kvam! Var den ikke? Har jeg misforstått noe?)
Den samme natten listet Askeladden og prinsesse Ragnhild seg ut av tømmerhytta og begynte den lange ferden mot Bergen. Den første hindringen møtte de på allerede ved IKEA Slependen, der de kunne ta til venstre mot Bergen. Haikeren de hadde med seg i bilen (Haikeren? Når i alle dager plukket de opp en haiker?) tullet med dem og rådet dem til å svinge til høyre. Han skulle selv nemlig til Fornebu. Men kvikk i hodet som Askeladden var (*sukk* Jeg er ikke kvikk i hodet. Åh, nå hadde det vært sinnssykt godt med middag. Hmm, hva skal jeg lage etterpå? Ååå. Hvis jeg bare var rik så kunne jeg hatt min egen leilighet! Sånt blir det ikke middag av, men det ville vært verdt det. Så kunne jeg pusset opp og hatt det skikkelig fint. Sentralt sånn at jeg kunne sett ned på glade mennesker på veien. Og sure mennesker. Og fulle. Kanskje det er bedre å bo litt usentralt. Men, hvor var jeg? Ja, middag. Nei! Eventyrlesing. Åh, hvis ikke jeg kan dette eventyret utenat til onsdag består jeg ikke norsken, og da kan jeg bare si takk og farvel til videregående skole. Ok, konsentrer'æ! Bruk hue! Hmm, Herkules er det lenge siden jeg har sett. Kanskje jeg skal laste den ned. Men jeg må fortsatt få sett den andre filmen... Eventyret ja, nå må jeg lese.) Men kvikk i hodet som Askeladden var lot han seg ikke lure av haikerens sleipe triks. Han hadde nemlig et triks på lur selv. Han bråsvingte inn på IKEA og utbrøt: "Jeg spanderer middag!" Askeladden hadde nemlig hørt nyss om at det var all-you-can-eat-buffet for eventyrskikkelser hos IKEA for bare 3 shillings.
Det varte ikke lenge før de satt og jafset i seg all den gode maten de kunne tenke seg - Pølser, koskos, vårruller, lag-din-egen-softis og så mye brus man ville ha. Hadde jeg bare hatt plass til mer, sa Kjell skuffet. (Hmm, Kjell må være haikeren det da.) Helt enig, samtykket Gunnar. (Neeei! Hvem er Gunnar hvis Kjell er haikeren?) Gunnar, hvis du legger vekk hånddukken et lite øyeblikk så skal jeg vise deg et eldgammelt triks for å orke mer mat, forklarte Askeladden. Jeg bruker det selv hele tiden. (Så Gunnar er haikeren og Kjell er en dukke han snakker med? Gunnar er tydeligvis ikke en man bør plukke opp på gaten.)
Askeladden fortsatte. Alt du trenger å gjøre er å ta denne Gynnsam kokkekniven og kutte opp magesekken din så maten du har spist renner ut og du har plass til ny. Se bare på meg, sa han og viste hvordan han kuttet opp rompetasken han hadde på magen. (Dust, Askeladden. Tror du ikke Gunnar har hørt historien om hvordan du kappåt med trollet?) Heldigvis for Askeladden hadde ikke Gunnar hørt historien om hvordan han kappåt med trollet. (Ah..)
Blod og gørr fulgte og måtte tørkes opp av syv Krama vaskekluter fra IKEA-lageret. (Hmm, er det viktig å huske merket på vaskekluten tro?) Ragnhild begynte å dra nervøst i perlekjedet sitt (Var det ikke bare kongen som hadde verdisaker? Er Ragnhild et unntak siden hun er kongens datter? Det virket jo som kongen ikke likte datteren sin... Dette eventyret trekker jo ut i evigheter. Blir det aldri ferdig? Jeg er så sulten! Hva driver de rundt meg med? Facebook? Kanskje de ikke har viktige eventyr som må leses. Heldiggriser.) M□ □gt□□□e□ Kj□□□ Rag□□□ (Hva er dette?? Hvordan skal jeg vite hvordan dette skal tydes? Nå har jeg ikke mye tid på meg før eventyreksamen. Kanskje jeg bør lese litt på slutten for å vite hvordan det ender.)
(...)
Da Askeladden og Ragnhild kom tilbake til Drammen stod huset i full brann. (Ånei, var Morten fremdeles der inne? Rakk han å komme seg ut i tide?) Du, Ragnhild? spurte Askeladden. (Det skal godt gjøres å få til en bra slutt nå når det bare er ett ord igjen...)
Slutt (Se der ja...)
