Som flere av dere garantert har fått med dere har jeg denne høsten skrevet masteroppgave. Aldri før har en høst vært så kort og lang på samme tid. Jeg som jobber best under press har smertelig fått erfare at oppgaveskriving tar bittelitt lenger tid enn noe annet jeg har gjort (bortsett fra å bli voksen), og at presset ligger der konstant i fire måneder. Jeg har ikke skrevet i fire måneder, men det er omtrent fire måneder før levering at den dårlige samvittigheten over å ikke skrive kommer snikende. Nå mot slutten er jeg så sliten at jeg kan begynne å gråte helt plutselig foran skjermen bare jeg tenker på å få lov til å ha fritid og se igjen familie og venner.

Selv om jeg har sittet i ensomhet på lesesalen dag ut og dag inn har det vært vanskelig å være konsentrert hele tiden. Å tvinge meg selv til å sitte der er en ting, det får jeg til, men å tvinge konsentrasjonen til å være der er helt umulig. Det har ført til at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har vært en mer aktiv facebooker enn noensinne, og aldri før har jeg lest så mange blogger, så ofte. Noen dager har jeg lurt på om jeg har vært mer på Facebook og blogger enn jeg har sett på masteroppgavedokumentet mitt. Det er ikke de dagene med best samvittighet.

"Heldigvis" for meg blir bloggene oppdatert flere ganger om dagen, i motsetning til min egen som blir oppdatert flere ganger i året. Jeg har lest mange blogger der gjennomsnittsalderen på leserne er omtrent 13 år, og det rare er: De er helt like alle sammen! Eneste som skiller dem er hva bloggerne heter. Og de likner ikke noenting på min. Jeg har endelig funnet ut hvorfor jeg ikke noen gang kommer til å bli toppblogger, og her er forklaringene:

Sminke og shopping

Toppbloggere "skriver om absolutt alt fra sminke til klær og shopping" (det er faktisk et sitat!), og det inkluderer jo som kjent alt det er grunn til å interessere seg for. Så da er det ikke så rart at fanskaren min ikke har vokst seg skyhøy. Jeg skriver jo heller om alt fra tull til tøys og det blir for seriøst om man skal komme langt innenfor bloggverdenen. Sminken min er dessuten kjøpt på Cubus og noe har jeg hatt i flere år så det er veldig sjelden jeg kunne kommet med noen oppdateringer som ikke var "I dag bestemte jeg meg for at maskaraen min var tom nok til at jeg måtte kjøpe en ny."

Cheerdancing

Jeg driver ikke med cheerdancing. Det gjør nemlig toppbloggere. Så og si alle sammen. Utrolig nok. Jeg blir derimot småsjenert av å rope "heia" når jeg er på idrettsarrangementer og klarer nesten ikke tenke tanken på å skulle stå der halvnaken med glitrende dusker i hendene og attpåtil bevege seg i takt med alle de andre i matchende antrekk. Dessverre er dette en viktig hobby for enhver blogger og kan du ikke spagaten må du bare se til å lære deg det.

Alder

Jeg er rett og slett for gammel. Toppbloggere er fra 14-24 år og når vel glansdagene sine i syttenårsalderen. Jeg venter egentlig fortsatt på mine egne glansdager, for det var garantert ikke da jeg var 17. Fordelen med å ikke være toppblogger er selvfølgelig at man ikke er på vei nedover i slutten av tenårene, men at man holder seg jevnt ganske langt nede gjennom hele livet. Det passer jo meg utmerket.

Photoshop - not my BFF

Alle toppbloggere er bestevenn med Photoshop. Eller har en fan som er det. Designene deres ser superproffe ut og modellbildene i headerne deres ser ut til å være tatt av... Jeg skjønner jo nå at jeg ikke kan navnet på en eneste kjent fotograf. Det får de alltid skikkelig skjenn for i Top Model, så nå begynner jeg å innse at jeg også må legge supermodelldrømmen på hylla. Men uansett - Jeg er ikke bestevenn med Photoshop. Jeg er ikke en gang en bekjent av Photoshop. Faktisk skjønner jeg ikke hvordan det fungerer i det hele tatt, for jeg lastet ned en 60 dagers prøveversjon og tenkte positivt at jeg skulle lage meg en skikkelig fin header. Det hele endte med at jeg trøstespiste en sjokolade da jeg innså etter en time med forsøk at jeg fremdeles hadde et tomt lerret foran meg. Ikke kom det til å endre seg nevneverdig de neste timene heller. Ikke av mangel på ideer, men jeg klarte ikke få noe til å dukke opp der. Derfor er headeren min laget i Paint, og til gjengjeld er jeg bestevenn med Paint. Men sånt blir det ikke toppblogging av, vet dere.

Feil kostyme på Halloween

Er du toppblogger blir det forventet at du kler deg ut som en hore på Halloween. I tillegg må du selvfølgelig legge ut bilder av deg i kostymet på bloggen. Du skriver kanskje at du har kledd deg ut som sykepleier, Alice in Wonderland, eller en av de syv dvergene til Snøhvit, men innerst inne vet du bedre. Sykepleiere ser ikke ut som pornoskuespillere på jobb. De går i lange, hvite, kjedelige frakker og spiller på omsorg istedenfor sex. Alice in Wonderland var en ganske ung jente i en blå kjole som rakk henne til under knærne. Hun hadde ikke så kort skjørt at trusa syntes eller puppene trykt opp av det trange korsettet. Hennes ønske om et eventyr inkluderte nok ikke å jobbe som prostituert, nei. For ikke å snakke om Sneezy... Kjolen hans føyk ikke opp hver gang han nøs så vidt jeg husker. Men dette er det som forventes av en toppblogger. Selv gikk jeg jo utkledd som et medlem av B-gjengen, eller eventuelt en vanlig jente i en sort-hvit stripete pysj med maske og skilt på brystet. Hadde jeg tenkt på det burde jeg jo laget dette skiltet gjennomsiktig sånn at jeg fikk vist hvordan puppene mine tøyt ut av korsettet jeg selvfølgelig hadde under.

Yndlingsskofasong

En toppblogger elsker sko av denne fasongen og har 28 par (de siste fire parene de har bestilt er foreløpig på vei i posten):

Jeg liker sko med denne fasongen og har 2 par (venter ikke på noen i posten):

Dobbelmoral

"Dyr liiiider lissom. Hallo, det er nesten så man dreper dyrene selv hvis man går med pels lissom. Det blir akkurat som om nabo'n skyter hunden din med hagle mens den er ute sammen med deg og gjør sitt fornødne, og så bare løfter nabo'n ham opp og går me'n rundt halsen mens han selv tisser på deg og sier at det var best sånn." kan være et spennende innlegg fra en toppblogger. Neste innlegg er (så klart) et outfitbilde med bloggeren iført ekte pels. Men det er greit fordi det var en jakke fra Versace og siden hun betalte over 10 000 for den så donerer Versace 30% av pengene til en veldedig organisasjon kalt "Vi kjempar for dyras rettigheitar, liksom". Jeg eier faktisk et ekte pelsskjerf selv. Men dyret døde på trettitallet og jeg har arvet det av min oldemor. Da står det ikke Versace på det og det kostet meg ingenting, så det er veldig lite toppbloggeraktig, dessverre.

Sminke

En ekte toppblogger har iblant et "uten sminke"-innlegg. "Uten sminke" for en toppblogger inkluderer kun primer, foundation, øyebrynsfarge, maskara, øyeskygge, eyeliner, leppestift og lipgloss. Selv tror jeg at en primer er en kort DNA-sekvens som brukes i en prosess der en ønsket DNA sekvens blir kopiert opp i hopetall. (Hopetall... Det kan være det er sånne ord som holder meg unna topplisten også...) Så hva vet vel jeg. I tillegg har jeg ikke på noe tidspunkt skjult det meste av min egen ansiktshud, og det sier seg selv at det er dømt til å ende i en katastrofe.

Hudfarge

Nei, man skal ikke være kritisk til noens hudfarge. Dvs dersom den er mørk. Er den lys kan man fritt frem kritisere den så mye man orker. Min er lys. Den er faktisk rosa. Skulle tro toppbloggere, også kjent som rosabloggere, ville elsket å ha rosa hud også, når alt annet er rosa, men det gjør de ikke. De skal ha mørkebrun hud. Jeg har undres på om to nybakte, hvite foreldre kan se på ungen sin at den kommer til å bli toppblogger dersom den kommer ut som mulatt. Da blir de sikkert kjempestolte og bestiller en Canada Goose-jakke med ekstra pels med en eneste gang.

Hår

Alle toppbloggere har kjempetykt hår ned til livet i den samme sveisen som selvfølgelig alltid ligger perfekt. Jeg har omtrent 1/3 så mye hår og bare halvparten av det ligger perfekt.

Dagens outfit

Outfit, ja. Skal du være på topplisten må du nemlig ta bilder av deg selv så fansen kan se hva du har på deg til enhver tid. Selv har jeg jo stort sett på meg klær, men jeg føler veldig sjelden for å dokumentere det. Jeg har ikke fått noen etterspørsel fra leserne mine heller, så jeg lurer nesten litt på om de ikke bryr seg om det. Outfitbilder bør helst ikke bare være et bilde der man kan se klærne. Et ekte outfitbilde er tatt midt på Karl Johan med kun toppbloggeren i fokus, der bestevenninnen eller den homofile kjæresten har tatt shot på shot av alle tenkelige poses. Skulle jeg selv prøvd meg på det samme måtte jeg nok tatt shot på shot jeg også, men da av et helt annet slag.

Bloggpause

Man er ikke toppblogger om man ikke iblant må ta seg en bloggpause fordi man er utbrent av all bloggingen. Ett innlegg om dagen blir gjerne omtalt som bloggpause og blir unnskyldt i tre innlegg etterpå. Jeg har aldri tatt bloggpause. Unntaket er vel heller at jeg blogger enn at jeg ikke gjør det. Hvor mye er det å skrive om liksom? Jeg mener, hvis man ikke er villig til å gjøre denne photoshooten på Karl Johan med sin homofile kjæreste, hva er igjen?

Nå må jeg dessverre nesten ta meg en bloggpause så jeg får skrevet ferdig denne oppgaven før jul! God adventstid, alle sammen!